Ole Robert Sunde

Forfatteren Ole Robert Sunde (f. 1952) er født i Kristiansand og i dag bosatt i Oslo. Han er blitt tildelt både Aschehougprisen (2001) og Gyldendalprisen (2007) for sitt samlede forfatterskap.

Sunde debuterte i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl, og har siden bok nummer to, Fra dette punktet trekker jeg en omkrets (1983), utviklet et forfatterskap som gjennom ulike sjangere – dikt, essays, prosatekster og romaner – danner en merkverdig, mangslungen helhet. Utgangspunktet er ofte forfatterens arbeidsværelse i Thereses gate i Oslo, og omkretsen som trekkes derfra har en utstrekning både i tid og rom som kan inneslutte det meste. Et selvbiografisk materiale kombineres med refleksjoner omkring et stort historisk stoff og tanker som henter idémessig tilfang fra så vel antikk som moderne kunst og filosofi.

Sundes prosa er formmessig utfordrende, preget av lange, slyngende setninger med tallrike innskudd, avbrutte dialoger, nitide detaljsansinger og overraskende assosiasjonssprang. Det er denne skrivemåten som gjør tenkningen i Sundes bøker så original. Fra å ha blitt møtt med uforståenhet eller direkte avvisning hos de mer tabloide deler av litteraturkritikerstanden tidlig i forfatterskapet, har Sunde opp gjennom årene blitt solid etablert som en av de betydeligste stemmene i norsk samtidslitteratur.

 

Utgivelser

All verdens småting. Løsøre. Selvomsorg. (samlet utgave, 2011)
Selvomsorg (prosa, 2010)
Jeg er et vilt begrep (essays, 2007)
Kalypso (roman, 2006)
Jeg er som en åpen bok (roman, 2005)
Løsøre (prosa, 2003)
Der hvor vi er lykkelige (essays, 2000)
Den sovende stemmen (roman, 1999)
All verdens småting (prosa, 1996)
Støvets applaus (essays, 1995)
En ordinær høyde (roman, 1994)
Naturligvis måtte hun ringe (roman, 1992)
4. person entall (essays, 1990)
Kontrapunktisk (roman, 1987)
den lange teksten historie (kortroman, 1984)
Fra dette punktet trekker jeg en omkrets (dikt, 1983)
Hakk i hæl (dikt, 1982)

 

         _____________

«Sunde, derimot, skriver som om ‘the dull routine of existence’ ikke finnes. Det dagligdagse, de regelmessig gjentatte handlingene, de oftest befarte strekningene, de bebodde rommene, omgangsformene, talemåtene, vanene, uvanene, blikkene, berøringene, engstelsene, ømheten og de flyktige stemningene – det som utgjør hver og ens hverdag, møtes med et skuelystent, begjærlig blikk.»

«Hvis jeg lyttet med all min oppmerksomhet» – Essay om Ole Robert Sundes forfatterskap av Audun Lindholm, tidligere publisert i tidsskriftet Au Petit Garage (2006)

 

«Ole Robert Sunde må få en pris for nettopp ikke å ha skrevet underholdende litteratur, men for med sin litteratur å ha strebet etter å oppfylle det som er forfatterens, kunstnerens fremste ansvar: nemlig å sette i gang en tanke, en tankerekke, en diskusjon som kan bety forandring. For Ole Robert Sunde skriver litteratur som styrker motstandskraften mot banalisering og vulgarisering; han skriver litteratur som stimulerer leserens følsomhet, litteratur som vekker, som holder våken, som irriterer, som får leseren til å knytte nevene, skjære tenner og prøve å ta seg sammen, til selv å prøve å tenke.

Ole Robert Sunde er den beste forfattertenkeren i Norge i dag. Hans partikularisme, hans nitide nysgjerrighet, og hans totale avvisning av det selvfølgelige driver ham til hele tiden, alltid å være på utkikk, nedkikk, innkikk etter det stedet, det punktet der det litterært unike finner sted. Han pirker og pirker seg ned til fenomenenes opprinnelighet, og i denne prosessen inndrar han hva som helst: historien, familien, kunsten.»

Juryens tale i anledning utdelingen av Aschehougprisen 2001

 

 

(Foto: Ellen Lande Gossner)