Gunstein Bakke

Gunstein Bakke (f. 1968) er født i Setesdal, men nå bosatt på Gotland og i Oslo. Bakke debuterte i 2000 med romanen Kontoret, og i 2005 kom romanen Den indre olding.

Hans tredje roman, Maud og Aud. Ein roman om trafikk (2011), mottok strålende kritikker, og ble nominert til Brageprisen, P2-lytternes romanpris, årets beste nynorskbok i avisa Dag og Tid, og Sørlandets litteraturpris. Samme år kom også Murskueteknikkane, som er hans første diktsamling. Bakke har gjendiktet den amerikanske poeten Juliana Spahr, og den palestinske poeten Mahmoud Darwish. I år er han også aktuell med en gjendiktning av den amerikanske poeten Carolyn D. Wright, og oversettelse av finske Willy Kyrklunds romaner Polyfem forvandla og Meisteren Ma. De to siste utgis i en dobbeltutgave på Samlaget.

 

Utgivelser

Kontoret (roman, 2000)
Den indre olding (roman, 2005)
Juliana Spahr: Alle med lunger kopla saman (gjendiktning sammen med Ingrid Storholmen, 2008)
Mahmoud Darwish: Det er en sang, det er en sang (gjendiktning sammen med Wael Philip Gallab, 2009)
Maud og Aud. Ein roman om trafikk (roman, 2011)
Respons 22/7 (redaktør for antologi sammen med Eirik Ingebrigtsen, 2011)
Murskueteknikkane (poesi, 2012)
Bok av tre (poesi, 2012)

 

Skrevet om Maud og Aud. Ein roman om trafikk

«Hvorfor skrive litteratur, om ikke det er for å få verden til å framstå for oss på en ny måte? Gunstein Bakkes skarpe og nifse og vakre roman om trafikken burde ha vunnet Brageprisen.» Trygve Riiser Gundersen, Dagbladet, Årets beste bøker 2011

«Gunstein Bakke forener en idéroman om norsk selvforståelse i oljens tidsalder med en meditasjon over en families oppsplitting og savn /…/ Allerede disse første sidene inneholder avsnitt som burde vært sitert i sin helhet, så pepret av pregnante og underliggjørende bilder er de /…/ Maud og Aud er jordet i det faktiske, og likevel er det som om vi er på besøk i en litt annerledes verden. Bakke lykkes i den vanskeligste kunsten: Å vise oss noe fremmed i det vi trodde vi kjente best av alt.» Audun Lindholm, Morgenbladet

 

Utdrag fra boka

«AUD OG MAUD sit i baksetet når driftssjefen mister grepet, når familien blir rykt ut av kvardagen og vegbanen og ei iblant dei, Ruth Bore,frå det eine sekundet til det neste er kommen til endes med alt som har vore henne. Fjellet gjorde ingenting frå eller til, fjellet låg der fjellet låg og stansa det raske kjøtet, det irrande kjøtet, stansa ferda til det dristige kjøtet, og av det som hadde vore Ruth var nesten berre andletet intakt, ei skive skjelvande oppå eit rørleg sjikt av slamser og splintar, med munnen halvt open, som om ho hadde meint å presentere seg for noko altfor ukjent og bratt. For svart til å vere. For hardt. Om lag fem minutt i førevegen, men allereie djupt i ei anna tid, ser jentene for siste gong si levande mor, dette andletet som er deira levande mor. Fem minutt inn i ei anna tid snur mora seg mot dei slik at andletet liksom ikkje får heilt plass til seg sjølv, munnen er derfor vriden når ho opnar den og seier noko, og brillene hamnar litt på skeive over nasen, slik at ho må etter med ei hand og rette på dei. Desse rørslene, dette uttrykket, er det som blir med over i den nye tida, etter at det vesle ho hadde å seie, har løyst seg opp eller blitt registrert berre slik ein registrerer eit trykk på 1 atm, lufta ein pustar, det heilt alminnelege. Vilkåra for livet slik vi kjenner det.»