Kaos, territorium, kunst

I forbindelse med Møllebyen Litteraturfestival 2019 utgir forlaget H//O//F Elizabeth Grosz’ bok Chaos, Territory, Art (Columbia University Press) i Anders Dunkers oversettelse.

Grosz hadde dessverre ikke selv anledning til å delta på festivalen. Boken presenteres av oversetteren lørdag 24. august.

Kunst forstås ofte som det ved mennesket som skiller oss fra dyrene. Enten det gjelder musikk, maleri eller arkitektur, oppfatter man menneskets skapende evner som det som hever oss over dyrets primale egenskaper. Kunsten blir da betraktet som et opphøyd domene over de rene livsbehov. Elizabeth Grosz ser det motsatt. Hun hevder tvert imot at kunsten springer ut av en grunnleggende biologisk søken etter skjønnhet som mennesket har felles med andre dyr. Helt fra de første mennesker avgrenset et stykke jord for å lage en scene eller et sted for å danse, har det vært kunst. Med et evolusjonsbiologisk perspektiv knytter Grosz dette til kjønnsforskjellen og kjønnenes teknikker for forførelse og tiltrekning. Det handler imidlertid ikke bare om å forføre den andre – Grosz viser hvordan skjønnheten er et mål i seg selv, også for dyrene.

Ved å støtte seg på begrepsapparatet til Gilles Deleuze, så vel som refleksjoner hos Charles Darwin, Henri Bergson og Jakob von Uexküll, utvikler Grosz en teori om kunst som utfordrer tilvante skiller mellom natur og kultur, det animalske og det humane. Idet hun leter etter kunstens opprinnelse og grunnlag i evolusjonshistorien, fremmer Kaos, territorium, kunst en kunstfilosofi helt uavhengig av hvordan kunst blir forstått i historisk eller samtidig forstand. Boken tilbyr et like originalt og åpnende blikk på evolusjonsbiologi som på billedkunst, musikk, arkitektur og poesi.